grypad

Jeg elsker mat. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Jeg har slanket meg siden jeg gikk i 8. klasse, og gått så mye opp og ned i vekt at det er helt sykt. Jeg har kuttet ned på kalorier, jeg har prøvd Noka, og jeg har gått på lavkarbo flere ganger. Jeg KAN slanke meg, men jeg er så lei. Hvorfor må jeg slanke meg for å være bra nok? 

Fordi jeg skal være et forbilde for min egen sønn, og for barna i barnehagen jeg jobber i. Men aller viktigst: Fordi vekta og BMI'en min nå skriker "sykelig overvektig". Jeg har begynt alvorlig på slanking hvertfall tre ganger det siste året, men jeg mister motet så fort noe går meg imot. Da trøster potetgullposen meg. Jeg har manglet støtte og motivasjon. Nå skal jeg kreve støtte av mine nærmeste, og en av mine nærmeste har faktisk spandert Grete Roede-kurs på meg. Da har jeg motivasjon til å imponere vedkommende og meg selv. Jeg er så spent. Hørt mye bra om Grete Roede!

Jeg lurer i den forbindelse på om noen er interesserte i å lese om slankinga mi / kostholdsendringen min på bloggen, eller om jeg bare skal holde det for meg selv? Jeg liker å skrive. 

Ka du tenke?