Mine forventninger til bryllupsdagen

Min kjære og jeg har vært gift i snart to år. Vi har opplevd mye fint, men det er også litt turbulent til tider. Heldigvis er vi enige om at vi skal gjøre så godt vi kan for å være gode foreldre for guttungen vår. I helga hadde vi barnevakt, og hadde det gøy sammen, sammen med noen venner. Det ga meg en liten boost til å prøve å se litt mer positivt på saker og ting. I en hektisk hverdag kan man fort glemme hvor glade man faktisk er i hverandre.

Men tilbake til overskriften. Mannen min er ikke av den romantiske sorten. Jeg har ikke fått roser på over 1 år, tror jeg, fordi jeg "ikke klarer å ta vare på dem". Eller er det fordi han ikke har et romantisk bein i hele kroppen? Komplimenter må jeg dra ut av han, eller så kommer de hvis han skal smiske. Skal jeg irritere meg over disse små detaljene, eller skal jeg ta grep selv? Det jeg har gjort, i stedet for å håpe at han skal overraske meg med noe (for det kommer ikke til å skje), er at jeg sa rett ut hva jeg forventet. At han skulle ta meg med ut for å spise på en restaurant jeg velger. Det holder for meg, så får han heller overraske meg med noe hvis han føler for det selv.

Jeg får alltid høre av andre hvor kjekk og hyggelig mann jeg har fått meg, og hvor fantastisk pappa han er... Hører aldri noe om hvor flott kone eller mamma jeg er, men vet dere hva? Det tror jeg faktisk at jeg vet at jeg er. Får heller skryte av meg selv. Er det noen som stiller opp for min mann og min sønn, så er det undertegnede. #forsøkpåselvdigging

 

Ha en fin dag!
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits