Ulykken

 

N ligger jeg p tvers i senga, og synes synd p meg selv. Jeg har litt vondt i halsen, hoster, snufser, og fler meg bare pjusk, mens gubben ligger p sofaen i andre etasje og spiller FIFA med verdens beste Tor Asbjrn. Vi bestilte pizza til middag, og jeg spiste en god del. Fy, Gry, og ferdig med det. Ny dag i morgen! Men jeg synes synd p meg selv, fordi jeg er sliten og pjusk og trtt, og jeg hadde planer om trene i dag. Det skjer ikke. Svidt jeg klarer puste gjennom nesa, liksom. Men jeg grter ikke fordet. Jeg har det ganske bra, selv om jeg synes synd p meg selv.

 

 



 

 

For fem uker siden i morgen, fikk jeg en telefon fra jobben til min kjre om at han hadde vrt i en ulykke. Han skadet beina, mtte operere det ene, og han fikk hjernerystelse. Hadde han sltt seg litt hardere, kunne historien ha vrt en annen. Ulykken fikk meg til f ynene opp for hvor mye denne mannen betyr for meg. Jeg har flt en stund at han kanskje har tatt meg litt for gitt, men inns n at jeg hadde gjort akkurat det samme med han. Ingen er garantert noen verdens ting, og vi m ta vare p hverandre! Jeg kjefter fortsatt p han med jevne mellomrom, men fler mer kjrlighet for ham enn jeg har gjort p en god stund. 

 

S jeg vet ikke om det er allergi eller forkjlelse jeg sliter med, men jeg har to bein g p, min mann er p bedringens vei, og jeg har en mann som er glad i meg. At jeg ikke fr trent i dag og har spist litt mye pizza er s langt fra verdens undergang som det gr an komme, og jeg legger meg med god samvittighet i kveld likevel. Et sunnere kosthold og mer aktivitet har blitt mer selvflgelig for meg, og jeg er i en god greie. Og jeg elsker min fine, skadede mann, og vi sttter hverandre.
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits