Enke allerede?

Telefonen min ringte en mandag. Jeg hadde nettopp levert ungen i barnehagen, og sto der og skravla. Det var mannen min. Han pleier ringe for hver minste ting, s jeg svarte ikke. Jeg ringer opp igjen, tenkte jeg. Like etter ringte telefonen min igjen, og p skjermen lyste et nummer jeg ikke kjente mot meg. Herregud, sikkert en selger, tenkte jeg, men svarte likevel. Det var ingen selger. Det var drlige nyheter.

 

Jeg fikk beskjed om at det hadde vrt en ulykke p jobben til min mann. I noen sekunder planla jeg fremtiden som enke og alenemor, fr mannen i den andre enden forklarte at min mann hadde skadet beinet. Hva med begynne med det? Jeg gikk fra livredd til lettet og smstressa, og begynte p ferden mot sykehuset. Jeg ringte min mann, men en mann fra Norsk Luftambulanse svarte. Livredd igjen. Men han hadde bare skadet beinet, og mtte kanskje operere. Han hadde sterke smerter, men jeg fikk noen f ord med han, s jeg skulle bli beroliget. Han hadde bare skadet beinet, men var helt fjern.

 

Jeg kommer endelig frem til sykehuset etter en stressende busstur med en tre eller fem. Jeg var glad for at mannen min var tatt hnd om, og han hadde jo bare skadet beinet. Dette skulle g seg til, men jeg mtte sette mine egne behov til side i en periode, tenkte jeg. Jeg fikk beskjed om vente, for han hadde ikke kommet p avdelingen jeg satt utenfor enda. Fikk ikke beskjed fjes til fjes, men gjennom en slags ringeklokke. Jeg satte meg ned, og trekanalene pnet for fullt. Han var p CT, hadde jeg ftt hre. Jeg har ingen erfaring med CT. Ingen pratet med meg om hva som hadde skjedd, jeg mtte bare vente, s skulle de hente meg. Jeg grt litt av og p, og tiden gikk. 1 time og 40 minutter etter jeg ankom, fikk jeg komme inn og se han, etter en purring fra min side. Han hadde altfor hy puls og hukommelsesproblemer. Han hadde ftt en kraftig hjernerystelse i tillegg til skaden i beinet, og det andre beinet var ogs kraftig forsltt med noen stygge sr. Tankene om hvor galt det kunne ha gtt, kom for fullt. Hadde han sltt hodet litt hardere i gulvet, s hadde alt vrt annerledes. 

 

N har det gtt fem uker etter ulykken og operasjonen, og det gr sakte fremover, men han har fortsatt mye smerter, og kan ikke vre alene med ungen. Jeg er sjeleglad for at han lever, men skal love deg at slike ting setter et forhold p prve, nr bde han og jeg viser vre mindre sjarmerende sider. Likevel fler jeg at vi er sterkere enn noensinne. Vi har jo vunnet mer tid sammen. Ta vare p hverandre! 

 

Denne ble publisert i Romerikes Blad fredag som var.

2 kommentarer

flger

31.07.2017 kl.17:26

Hva jobber mannen din som?

Gry

06.08.2017 kl.13:08

flger: Hvordan det?

Skriv en ny kommentar

hits