hits

Begrepet barnehagetante

Mange av mine førskolelærervenner reagerer på begrepet «barnehagetante», fordi de mener det undervurderer hva vi som pedagoger gjør i barnehagen. At det blir en ren omsorgsinstitusjon, at vi bare er tanter, at det ikke sier noe om erfaringen vår og utdannelsen vi har tatt og hva vi faktisk legger ned av pedagogisk arbeid. Jeg er enig i at det kan oppfattes sånn, men jeg er likevel tilhenger av tittelen «barnehagetante» på grunn av mine egne minner fra barnehagen. Jeg tror ikke folk sier barnehagetante for å være ekle, men fordi vi er minst like mye sammen med barna som foreldrene er, og fordi vi er en veldig viktig del av barnas liv. Det blir en «kosetittel», men selv om noen kaller oss for det, så tror jeg flesteparten vet godt hva vi står for og at vi har erfaring og utdannelse. Det er jo også vårt ansvar å informere foreldrene om dette.

Jeg husker «barnehagetantene» fra min egen tid som barnehagebarn, og hvor viktige de var for meg i min hverdag, og jeg tror de var stolte av å bli kalt det. Jeg tror vi er i ferd med å bli litt for selvhøytidelige. Vi er førskolelærere, har tatt en viktig utdannelse og alt det der, men jeg tåler i alle fall veldig godt om noen kaller meg barnehagetante. Det er ikke ofte det skjer, men det er helt greit for meg!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar